Om Mjøsanlegget Biogass
Mjøsanlegget Biogass er et behandlingsanlegg på Lillehammer som gjør matavfall om til våtgjødsel, kompost og biogass. Vi behandler både matavfall fra innbyggerne i de 18 eierkommunene og fra næringslivet; storhusholdninger, dagligvareforretninger, restauranter og hoteller.
Mjøsanlegget Biogass startet opp basert på et økende ønske om miljøvennlig behandling av avfall på starten av 1990-tallet, blant annet opp mot OL på Lillehammer i 1994. Miljøverndepartementet ga støtte til et pilotprosjekt for behandling av avfall i Hedmark og Oppland, og på slutten av 90-tallet gikk Hias (Hedmarken), GLØR (Lillehammer og Sør- Gudbrandsdalen) og GLT-avfall (Gjøvik, Land, Toten) sammen om å opprette Mjøsanlegget. Anlegget ble satt i drift i år 2000. I 2015 kom to interkommunale avfallsselskap til inn på eiersiden; SØIR (Sør- Østerdalen) og MGR (Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap).
I dag har Mjøsanlegget Biogass kapasitet til å behandle 30 000 tonn matavfall. Etter oppgradering og utbygging har anlegget fått lukkede bygg og prosesser, noe som skal gi mindre lukt og mindre mattilgang til fugler og dyr.
Mjøsanlegget er ISO Sertifisert pr 19.12.2020.
Eierandeler i dag
- GLØR – 31,12 %
- Sirkula (tidligere Hias renovasjonsdel) – 30,25 %
- Horisont Miljøpark (tidligere GLT-Avfall) – 24,55 %
- SØIR – 10,06 %
- MGR – 4,04 %
Styret
- Einar Stuve (styreleder)
- Monika Solberg
- Grethe Olsbye
- Bjørn Erik Jønsberg
- Roger Skansgård
Hva skjer på anlegget?
Sortering og kverning
Først åpnes posene med avfall, som så kvernes. Avfallet sendes så på et bånd med en magnet som trekker ut metall (fra f.eks. teposer), før det kvernes videre og sendes så til en hurtigroterende separator som sorterer ut plast og andre fremmedelementer.
For næringsavfall har vi en egen sorteringsmaskin som også sorterer ut glass og metall.
Nedbrytning og gassuttak
Når alt som ikke er mat er sortert ut, sendes avfallet til forgjæring der naturlige bakterier starter nedbryting av avfallet. Så sendes det videre til en trykkoker, slik at skadelige bakterier dør og avfallet blir mer nedbrytbart. Her dannes både varme og gasser som metan. Gassene samles opp og renses for Co2 og vanndamp slik at metaninnholdet øker til ca. 97 – 99 %. Da kan biogassen brukes som drivstoff til alle typer gassdrevne transportmidler. Noe av gassen går også til kokeprosessen på anlegget.
Skille gjødsel og kompost
Når matavfallet er ferdig nedbrutt, skilles det bløte og det faste fra hverandre ved sentrifugering. Det bløte distribueres til gårder i området som bruker det som gjødsel i ny matproduksjon. Det faste blir kompost som Mjøsanlegget Biogass blander med blant annet hageavfall, sand og bark til ulike jordprodukter for salg.
