Biogass i Innlandet: Samspill og infrastruktur må til for å lykkes

 

På Biri Travbane samlet Østlandssamarbeidet, Mjøsanlegget Biogass AS og Redo Biosolutions transportnæringen, politikere og fagmiljøer til seminaret Biogass som kjøretøykvalitet. Målet var å kartlegge behovene i Innlandet og diskutere hvordan biogass kan bli et reelt alternativ til diesel i tungtransporten.

Seminaret var en del av Østlandssamarbeidets prosjekt Grønne energistasjoner, som skal bidra til bedre infrastruktur for alternative drivstoff. Lotta Möllerfalk fra Innlandet fylkeskommune representerte Østlandssamarbeidet og løftet frem behovet for politisk forankring og samordning.

– Vi må sikre at investeringer i fyllestasjoner og kjøretøy skjer parallelt. Det er ikke nok å bygge stasjoner, vi må også sikre produksjon og distribusjon, sa Möllerfalk.

Kilde: Østlandssamarbeidet.no
Av: Kristian Singh-Nergård

Østlandets biogass forsvinner ut

Mjøsanlegget Biogass AS, eid av 18 kommuner, har levert stabil drift siden 2000. Anlegget produserer 3,5 millioner kubikkmeter metangass årlig, men 95 prosent av gassen forlater regionen. Biogjødselen går til lokale bønder, men selve drivstoffet brukes i stor grad andre steder i landet.

– Vi ønsker samarbeid med nye anlegg i nærområdet, sa daglig leder Tom Werven. – Biogassen må i større grad brukes lokalt.

Redo Biosolutions: Produksjon må prioriteres

Jane Kristiansen fra Redo Biosolutions understreket at biogass krever samspill mellom aktører. Redo står for omtrent halvparten av biogassen i det norske markedet og har ambisjon om å produsere én terawattime innen 2032. De samarbeider med blant andre Mjøsanlegget, Glør IKS og Den Magiske Fabrikken.

– Vi må satse på produksjon, ikke bare fyllestasjoner. Biogass er en lagidrett, og samspill gir sirkularitet, sa Kristiansen.

Hun pekte også på at det i dag finnes 52 fyllepunkter for biogass i Norge, men at dette ikke er tilstrekkelig. Gassen kan ikke transporteres over lange avstander uten tap, og derfor må produksjon og bruk skje lokalt.

Erfaringer fra transportnæringen

Flere transportaktører delte sine erfaringer med biogasskjøretøy. Glør IKS har ikke kjøpt dieselbiler siden 2015 og produserer tre millioner Nm³ biogass årlig. Likevel går 90 prosent av gassen ut av fylket. Daglig leder Inge Morten Haave etterlyste mer engasjement fra både politikere og næringsliv.

Sigurd og Ola Grimstad AS har to biogassbiler i drift og planlegger å utvide. De opplever noen utfordringer med rekkevidde, motorkraft og manglende støtteordninger, men er fornøyde med lavere støy og miljøprofil.

Litra AS, med over 500 vogntog, har testet biogass i langtransport. De rapporterer om god rekkevidde og driftssikkerhet, men peker på behovet for flere fyllestasjoner og bedre økonomiske insentiver. Sjåførene er fornøyde med kjøreegenskapene, men ettermarkedet er fortsatt uforutsigbart.

Teknologi og løsninger fra Volvo og Scania

Volvo og Scania presenterte sine nyeste modeller for både komprimert og flytende biogass. Volvo bruker kompresjonsteknologi som gir 10–20 prosent bedre forbrenningseffektivitet enn Otto-motorer, og tilbyr rekkevidde på opptil 80 mil. Scania har satset på biogass siden 2012 og tilbyr i dag et bredt spekter av kjøretøy med både CBG og LBG.

Begge produsentene understreket at biogass er det mest realistiske alternativet til diesel i Norge i dag, og at teknologien er moden for bredere bruk.

Politisk støtte og felles innkjøp

Politikerne Anne Lise Fredlund (SV) og Terje Kongsrud (V) etterlyste mer konkret handling og støtte til pilotprosjekter. Fredlund oppfordret bransjen til å holde politikerne ansvarlige og følge opp løfter om grønn omstilling.

Morten Hals og Ingar Husemoen fra Sirkula IKS og Innkjøp Innlandet presenterte hvordan offentlige innkjøp kan bidra til å fremme biogass. De representerer 20 kommuner og jobber for felles kriterier og miljøvekting i anbud. Etter lovendringer i 2024 må miljø vektes minst 30 prosent i offentlige anskaffelser.

Biogass krever handling nå

Seminaret viste at teknologien er moden, erfaringene er gode og viljen er til stede. Men for å lykkes må det investeres i infrastruktur, gis politisk støtte og bygges videre på det sterke samarbeidet i Innlandet.

– Østlandssamarbeidet skal være en pådriver for grønn omstilling i transportsektoren. Biogass er en viktig del av løsningen, og vi må sørge for at både produksjon og bruk skjer i vår egen region, sa Lotta Möllerfalk.