Moden banan på grå bakgrunn

Fra bananskall til biogass

Du har kanskje sett at noen busser kjører på biogass? Men visste du at biogassen kan være laget av bananskallet, kaffegruten og den råtne salaten du kastet i går? Eller at verdens matproduksjon står for omtrent 30 prosent av alle klimagassutslipp? Og at en tredjedel av all mat som produseres globalt – 1,3 milliarder tonn – blir til matavfall?

Heldigvis kan matavfall gjenvinnes, og i dag har ca. 70 prosent av husstandene i Norge tilgang på returordning for matavfall. Og godt er det, for matavfallet er en veldig viktig ressurs som kan bli til næringsrik kompost, drivstoff til biler og busser, eller brukes til å varme opp huset ditt. Mjøsanlegget avfallshåndterer matavfall fra både innbyggere og næringsliv – og sammen gir vi nytt liv til det som ellers ville gått til restavfall.

Visste du at…

• Omtrent 70 prosent av husstandene i Norge har tilgang på returordning for matavfall.
• Husholdningene kildesorterte ca 189 000 tonn våtorganisk avfall i 2016.
• Matavfallet som blir kildesortert, blir til kompost og biogass.
• Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne ha vært spist?
• Hvis vi la alle brødene vi kaster i Norge i året på langs i en rekke, hadde de nådd fra Nordkapp til Cape Town og tilbake igjen.
• Av alle eggene vi kaster årlig i Norge kunne vi lagd 3 millioner omeletter. Dette er egg som kunne vært spist.
• Av 2 kg mat-og hageavfall blir det omtrent 1 kg kompost.
• En buss som går på biogass kan kjøre 0,5 km på 2 kg matavfall.

Matavfall blir sortert i henhold til avfallsforskriften for den kommunale renovasjonsordningen. For at vår produksjon skal gå raskt og enkelt, er vi avhengig av at du sorterer matavfall riktig. Her er en oversikt over hva vi gjerne vil ha, og hva du må sortere i vanlig søppel.

Slik gjør du det:

• Bruk sansene – lukt og smak på maten før du eventuelt kaster den. Hvis en matvare har gått ut på dato med «best før»-stempel, betyr det ikke nødvendigvis at den er dårlig.
• Sorter (og husk at emballasjen skal sorteres for seg).

Ja takk:

• Skrell
• Skrotter
• Kaffegrut med og uten filter
• Eggeskall
• Tørkepapir og servietter med matrester
• Nøtteskall
• Rekeskall
• Teposer og teblader
• Små fiske- og kjøttbein
• Grønnsaker
• Frukt
• Mel, gryn og sukker
• Brød og kaker
• Ris og pasta
• Fisk og skalldyr

Nei takk:

• Hundeposer (alle typer)
• Store kjøttbein
• Potteplanter
• Hageavfall
• Grus, sand, jord
• Kattesand
• Snus og røyk
• Bomull og q-tips
• Tyggis
• Snus

Fra næringslivet tar vi i mot:

• Matavfall i papirposer, plastposer og biologisk nedbrytbare poser
• Matavfall kategori 2
• Flytende matavfall som for eksempel fettslam etc.
• Emballert mat, inkludert glass og metall
• Matavfall kategori 3 fra næringsvirksomhet og andre som ikke omfattes av kommunale renovasjonsordninger, men som er definert i Forurensningsloven § 27.

Vi tar ikke i mot mat som er trukket tilbake på grunn av antibiotika, plantevernmidler, tungmetaller, organiske miljøgifter eller andre miljøskadelige stoffer.